Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Bagasje

03De fleste reisende på bussen har med seg mer eller mindre bagasje. Det kan være alt fra kofferter og bager til skolesekker og håndvesker. Det kan skje mye spennende med folks bagasje. Det kan for eksempel bli glemt igjen, det kan være avansert å få plassert det, folk kan bruke lang til på å få det med seg igjen, og noen sender til og med bagasjen sin alene med bussen, eller noen runder med servicebussen. Uansett er bagasje noe sjåførene må håndtere hver dag, og her kommer noen bagasjerelaterte historier.

På noen busser er ikke alltid bagasjelukene er så veldig samarbeidsvillige. Av og til, når folk har hentet bagasjen sin selv og lukket luka vakkert igjen, så hender det at luka ikke lukker seg ordentlig. Da må man kjøre rundt med det derre irriterende lukesymbolet i displayet, eller stoppe og lukke den selv. Og hvis den bakerste bagasjeluka ikke er ordentlig lukket, så får man ikke åpnet bakdøra. Så har man kanskje folk som vil ut bakdøra, og man får ikke åpnet den fordi bagasjeluka står åpen. Eller man har bakdørene som står åpne, også får folk ikke hentet ting i bagasjeluka fordi dørene står foran lukene. Nuvel, det ordner seg stort sett til slutt.

En bagasjerelatert sak man noen ganger kan gruble på: La oss si at bussen står på holdeplassen og det er fem minutter igjen til avgang. Det kommer en person med bagasje som skal legges under bussen, og vedkommende åpner en bagasjeluke og legger fra seg bagasjen sin. Deretter lar han luka stå åpen og går inn i bussen. Hvorfor lukket han ikke luken etter seg, egentlig? Det er jo én ting hvis luka står oppe fra før, men mange åpner som sagt luka, for så å gå inn i bussen. Det er ikke det at det er så vanskelig for sjåføren å lukke den selv, det kan bare få en til å undre litt.

En sjåfør hadde med en håndfull passasjer på langtur, elleve dager i Østerriket. En av passasjerene hadde stilt seg opp med koffert, og den ble pakket inn i lasterommet sammen med alle de andre. Sjåføren begynte etter hvert i løpet av turen å legge merke til at denne passasjeren gikk med samme klær hele tida. Ved turens ende lurte passasjeren på om sjåføren kunne ta ut kofferten for ham. Sjåføren gjorde det, og merket seg at kofferten var usedvanlig lett. Passasjeren så at sjåføren så litt spørrende ut, og forklarte at kofferten var tom. Sjåføren spurte overrasket om han hadde vært på tur i 11 dager med tom koffert, og passasjeren svarte at han hadde ikke noe spesielt å ha med seg, men han måtte jo ta med koffert, for det regnet han jo med at alle andre også hadde.

En dag lærte en sjåfør noe viktig, men det var en annen sjåfør som fortalte, slik at vedkommende slapp å gjøre tabben selv for å lære det. Hvem vet om denne sjåføren igjen lærte det fra en annen sjåfør, eller om han var den som hadde lært det på den harde måten. Uansett, av og til har man med passasjerer som plasserer noen bagasje i lukene underst i bussen. På den andre siden, er det jo ikke alle som gjør det heller, noen tar det med inn i bussen, eller de har ikke noe ekstra bagasje. Derfor, når folk går av, særlig på langruter, kan det være nærliggende å spørre dem om «de har noe under?». Hvis de da svarer grettent at «det har da ikke du noe med», så lærer man seg muligens å formulere spørsmålet annerledes ved neste anledning.

Noen ganger kan det være litt tilfeldig om passasjerer med glemte gjenstander får de igjen raskt og effektivt. På vei til en by fikk en sjåfør telefon fra en som kunne informere om at en fyr hadde glemt ryggsekken sin i bussen. De beskrev hvordan den så ut og ba sjåføren ta den med tilbake. I byen skulle sjåføren sende bussen videre og selv ta pause, og sjåføren hadde kommet helt i firmabilen, startet den og var på vei ut i trafikken igjen før vedkommende kom til å tenke på ryggsekken. Sjåføren bråstoppet, rygget tilbake og fikk med seg sekken i siste liten. Heldigvis for passasjeren som eide den, ellers måtte sekken gått gjennom hittegodsmølla, som fort kunne tatt litt lenger tid.

En dag fikk en sjåfør en protest fra en passasjer som hadde med seg sykkel. Hun betalte med busskortet sitt, da sjåføren lurte på om hun ikke skulle betale for sykkelen også, for den går jo ikke på busskortet. Men denne passasjeren hadde da aldri betalt for sykkelen før. Dessuten ville hun ha den inni bussen, og ikke under. Til slutt fikk hun det som hun ville, men hun måtte likevel betale for å få den med. Man kan jo lure på om det er mange sjåfører som lar folk ta med seg sykler gratis, siden passasjerene plutselig ble overrasket over denslags.

Updated: 12. februar 2015 — 19:56

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme