Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

En sjåførs hjertesukk

15En bussjåfør skal ha godt humør og utøve god service. Kunden har jo dessuten alltid rett, og alt sånn, men noen ganger kan sjåførene også få nok. Da kunne det vært fristende å ta mikrofonen i bussen og holdt en tale i denne duren:

«Det er mange ganger jeg har lyst til å snakke til dere i mikrofonen i bussen. Noen ganger gjør jeg det også, men stort sett er det for å minne dere om at det er påbudt med setebelte eller at bussen videre går som direktebuss, eller når første avstigning er. Noen ganger kan jeg få lyst til å ta en guidet sightseeing på de vanligste pendlerstrekkene, dra i gang passasjerkaraoke eller noe annet useriøst. Andre dager, derimot, kunne det være fristende å ta en lenger prat med dere. For det er noen ting som tydeligvis ikke er helt oppklart.

La oss begynne fra begynnelsen, når dere står og venter på bussen. Hvis det er mørkt, for eksempel, er det ufattelig vanskelig å se dere. Særlig hvis dere har mørke klær på dere og står helt stille. Man myser seg bortover langs alle stoppene og kanskje kommer det møtende biler som stråler oss rett i trynet og gjør at man blir helt blind for potensielle ventende busspassasjerer. Plutselig, rett før bussen passerer stoppet, ser man en mørk klatt av en skygge og må bråbremse midt i veien, og kanskje skremme bilisten som nettopp la seg klint oppi bussen i håp om å slippe forbi. Og så man får med seg passasjeren i siste liten også denne gangen. Hadde denne passasjeren derimot hatt en refleksvest på seg, eller kanskje bare lyst med mobiltelefonen sin, hadde sjåføren sett passasjeren i god tid og alt hadde foregått mye mer harmonisk. I mørket er faktisk et postkassestativ, en søppeldunk og et menneske ganske like. Moralen er: vær synlig!

Dessuten, når dere står og venter på bussen, uansett når på døgnet, eller året, det måtte være, så vis at dere skal være med! Ofte kjører man forbi stopp sammen med andre busser som skal til andre destinasjoner, og da kan jo ikke sjåføren automatisk vite om folkene på stoppen skal være med akkurat denne bussen. Dersom personene står og ser en annen vei, eller om de står som paralyserte saltstøtter og ser uanfektet på deg, så må man være tankeleser for å vite om man skal svinge innom stoppen eller ei. Moralen er: gi tegn!

Når dere omsider har kommet dere inn i bussen, så er det noen andre ting som også kan være greit å tenke på:

  1. Gjørma, sanden og bøsset som havner rundt forbi når dere sitter med skoene i setet eller inntil ryggen på setet foran, må faktisk vaskes vekk av noen.
  2. Alle billettene, bananskallene, godteripapiret, iskrembegerene, brusflasker, aviser og porsjonspakninger med snus som dere strør gulvene med, må plukkes opp av noen. Dessuten må faktisk noen skrape tyggisen ut av alle krinkelkroker, eller gardinene, som dere moser det inn i.
  3. Noen må rydde på plass alle gardinene som dere drar ut av festene sine, og noen må rette opp alle stolryggene etter dere (eller montere på nytt setedelene dere drar i fra hverandre eller demonterer).
  4. Når dere kommer til bussen akkurat når den egentlig skal gå og romsterer i alle lommene etter veska inni bagen der pengene deres er, så kan dere lage forsinkelser som er vanskelige å ta inn igjen. Det gjør ikke noe å møte opp noen minutter før avgang, eller i hvert fall ha pengene eller kortet klart.
  5. En sjåfør er ikke tankeleser, og kan dermed ikke automatisk vite om en passasjer er under 16 år eller over pensonsalder. Moralen er: Utgangspunktet er voksenbillett, og har du krav på noe annet, så si ifra!

Vi tok det verste først, nå skal vi over på den koselige delen.

Takk til alle dere som smiler og sier hei når dere kommer inn i bussen, eller ønsker oss en god dag når dere går av!

Takk til alle dere som forter dere ut av setene deres, før vi sjåfører en gang rekker å reise oss, for å hjelpe mødre med barnevogn!

Takk til alle dere som gir setene deres til de eldre, eller hjelper dem med tunge poser, vesker eller rullatorer!

Takk til alle dere som kommer frem til sjåføren hvis noen uheldige har mistet en telefon, et bankkort eller noe annet verdifullt!

Takk til alle dere som rydder opp etter dere, og tar ansvar om det uheldigvis skulle bli sølete eller grisete i bussen!

Alle dere sistnevnte gjør en bussjåførs, og sine medpassasjerers, hverdag ekstra god og trivelig! Til vår store glede, finnes det heldigvis mange av disse passasjerene! Fordelen med den andre typen passasjerer? Det kan tross alt bli mang en god historie ut av det!»

 

Updated: 12. februar 2015 — 19:50

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme