Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Sjåfører som oppfører seg uforutsigbart

07Mange barn og ungdom kategoriserer sjåførene på sin egen måte. Det kan være han snille, og han sure, og han kjekke, og sånn. Dette er kanskje i overkant svart-hvitt, men sjåfører er jo ulike, oppfører seg på ulike måter og kan noen ganger overraske både passasjerer og kolleger.

Noen sjåfører gjør uforutsigbare ting når de er ute og kjører. En rutebuss var på ruta si, og alt var tilsynelatende fred og harmoni da plutselig bussen stoppet på en busslomme der det ikke stod noen mennesker. Passasjerene kikket seg rundt og lurte på hvorfor bussen stoppet, da sjåføren reiste seg og fant frem en tepperull. Denne ble rullet ut i midtgangen og sjåføren lå seg til rette på denne og begynte å be. Forbausede passasjerer bivånet dette, men før de rakk å reagere var sjåføren ferdig og tilbake i sjåførstolen, og ruta kunne fortsette. Det skal sies at denne sjåføren ikke fikk fortsette i sin jobb.

En annen sjåfør sa i mikrofonen: «Sjåføren føler seg ikke bra, og må ut en liten tur». Sjåføren stoppet bussen på en busslomme, gikk ut av bussen og begynte å spasere oppover lia. Passasjerene satt og fulgte med ut av vinduet, litt bekymra, etter sjåføren som forsvant inn mellom trærne. Det tok ikke så lang tid før sjåføren dukket opp igjen på vei mot bussen. Passasjerene hadde et undrende uttrykk i ansiktet da sjåførstolen ble entret igjen. Sjåføren, i mikrofonen: «Sjåføren føler seg mye bedre nå, og ferden kan fortsette.»

En annen sjåfør var så sulten på ruta si at han stoppet på en bensinstasjon og kjøpte seg litt mat. Det er imidlertid ikke alle ruter man bør sløse med tida på, for dagen etter fikk kontoret i dette busselskapet en klage fra en av passasjerene: «Sjåføren var ute av bussen og kjøpte på mat, og det var bare så vidt vi rakk flyet!» Dette var flybussen.

Noen sjåfører er fraværende og sitter i sine egne tanker når de kjører. Det er ikke godt å si hva, eller hvem, en sjåfør tenkte på da dagens første rute ble kjørt, men i hvert fall glemte vedkommende å svinge til venstre i det første krysset. Sjåføren hadde kjørt denne turen utallige ganger før, og burde selvsagt kunne veien. Heldigvis hadde sjåføren med seg passasjerer som protesterte høylytt da bussen bare durte rett frem, og sjåføren fikk stoppet i siste liten og kjørt riktig vei.

En annen gang satt den samme sjåføren, da vedkommende satt i sin egen verden og tenkte på alt og ingenting, som man ofte gjør. Til sin store undring kunne han vagt huske å ha hørt at dørene nettopp hadde gått opp og igjen. Sjåføren hadde stoppet på en busslomme og sluppet av en passasjer helt automatisk, uten å tenke over det. Jaja, da er man vel godt inni rutinene i hvert fall.

Enkelte burde kanskje ha vært noen ekstra dager på opplæring. En sjåfør, la oss kalle denne «Redningsmannen» resten av teksten, var en dag passasjer på en bybuss i et annet busselskap. Sjåføren på bybussen må tydeligvis ha vært ny og uerfaren, for plutselig kjørte bussen i ring i et byggefelt og sjåføren stoppet, slo ut med hendene og så rådvill ut. Passasjerene begynte å kikke litt undrende på hverandre og lurte på hva som skjedde. Noen kikket på klokkene sine. Redningsmannen som satt i et bussete lenger bak, gikk nølende frem og spurte forsiktig om sjåføren trengte noe hjelp. Sjåføren ante jo ikke hvor de var lenger, og hadde gitt opp for lenge siden. Redningsmannen var jo kjent i byen, og foreslo å være veiviser. Sjåføren hadde imidlertid totalt kastet inn håndkleet, og lurte på om ikke Redningsmannen heller kunne kjøre? Sjåførene byttet plass, til passasjerenes undring, og bussen ble trygt kjørt ut igjen av byggefeltet, og ned igjen til sentrum.

Andre sjåfører blir stadig overrasket over steder man ikke hadde hørt om før man var på opplæring. Det finnes imidlertid ulik grad av hvor lokalkjent man er. Eller ikke er:

Sjåfør 1: «Det er ikke så lenge siden jeg ikke ante at det fantes en skole vest for byen.»
Sjåfør 2: «Det er ikke så lenge siden jeg ikke visste at det var en vei der borte en gang.»

Som sjåfør, kan man bli lei seg når de faste bussene man kjører blir pensjonister. Man blir glad i bussene sine, dersom man har de fast. Disse bussene passer man ekstra godt på og har en spesiell omsorg for. Da en sjåfør, som hadde en slik buss, måtte gi fra seg nøklene til den gamle bussen, tuslet vedkommende vemodig hjem med lut rygg og gråt seg sannsynligvis i søvn de neste ukene. Historien endte imidlertid bra, da denne sjåføren fikk en nyere og finere buss hjem i tunet sitt.

Noen sjåfører er litt i overkant kreative. En slik sjåfør hadde bussen stasjonert hjemme for å bruke den til skolekjøring. På kalde vinterdager var det ikke moro å komme til en nedfryst buss, og bussens naturlige varmekilder var ikke alltid helt i orden. Sjåføren hadde imidlertid funnet en løsning på dette problemet, og laget et ørlite bål under bussen hver morgen for å varme opp såpass at bussen i hvert fall startet greit. Den ene morgenen ble bålet imidlertid litt i største laget, og hele bussen tok fyr. Det ble denne sjåførens siste bussbål.

Samme sjåfør kjørte også av og til gods med bussen sin. En dag var det med malingspann som gods. Sjåføren var imidlertid bedagelig anlagt og ville gjerne slippe å gå ut av bussen. Derfor hadde vedkommende tatt med noen snorer. Sjåføren monterte disse på malingspannene og kunne dermed bare heise de ut av vinduet og satte de fra seg, dra inn snora igjen og kjøre videre.

Sjåfører som tar ting bokstavlig I:

– Passasjer: «Endelig kom du, det var på tide!»
– Sjåfør: «På tide? Å, så bra!»

Sjåfører som tar ting bokstavlig II:

– Passasjer: «Når går du til byen?»
– Sjåfør: «Aldri. Jeg kjører til byen.»

Sjåfører som tar ting bokstavlig III:

– Passasjer: «Når går siste buss til byen?»
– Sjåfør: «Siste buss? Nei, det er jo sannelig ikke godt å si.»

Updated: 12. februar 2015 — 18:15

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme