Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

I førti dager regnet det

08…synger de i sangen om Noah og flommen. Enkelte ganger får også sjåfører dessverre oppleve store vannmengder på jobb.

Rutebusser ser stort sett rene og fine ut. Det er ikke så ofte man ser en skikkelig grisete buss som for eksempel noen har skrevet med fingeren sin «vask meg» i griset et eller annet sted på bussen. Det er jo fordi man har gode rutiner på bussvask. De fleste busser blir vasket stort sett hver dag, og det er det ofte sjåførene selv som gjør. I skiftplanen står det «Vask/fyll», og hvis man er heldige med timinga slipper man å stå i busskø ved dieselpumpa eller foran porten til vaskehallen.

En dag en sjåfør skulle vaske en buss, skjedde det noe uventet. Sjåføren hadde vasket bussen innvendig med mopp, dyppet i det allerede ganske møkkete vaskevannet som stod i vaskebøtta. Alt bøsset ble bare børstet så det føyk ut på gulvet i vaskehallen. Neida, sjåføren hadde byttet vann i vaskebøtta, og plukket søpla ut av bussen før vaskingen. Uansett, bussen skulle deretter vaskes utvendig med den automatiske vaskemaskina. Startknappen på vaskemaskina ble aktivert og de store børstene begynte å rotere. Som vanlig stod sjåføren og fulgte med på prosessen fra kontrollrommet, og var veldig fornøyd med seg selv. Tiden var nemlig blitt utnyttet maksimalt og det ville dermed bli en lang pause senere som kunne benyttes til å surfe på nett, lese avisa eller skravle og le sammen med trivelige kolleger.

Børstene vasket først fronten på bussen, som vanlig, før de var på vei langs sidene. Vanligvis gjør de en liten unnamanøver der speilene sitter, for så å fortsette sin ferd bakover. På dette tidspunktet bruker gjerne sjåføren å spasere inn i vaskehallen, åpne porten og gjøre seg klar til å kjøre ut i det øyeblikket maskina er ferdig. Men denne dagen gikk ikke børstene videre langs sida. De stoppet opp ved speilene og ble bare stående å surre der, lenge. Sjåføren funderte på dette, og trykket på «Børster ut»-knappen uten at noe skjedde. Dermed måtte det eksperimenteres i knappepanelet og til slutt returnerte maskina tilbake til utgangspunktet. Så ble maskina startet på nytt og det samme skjedde. Børstene stod bare og spant ved speilene. Så, i et brøkdelssekund gikk det opp for sjåføren hva som stod i veien. Det var bussdøra! Den var ikke lukket!

Sjåføren stoppet maskina og reverserte den nok en gang, gikk inn i vaskehallen og lukket døra til bussen for så å starte maskina atter en gang. Denne gangen ble bussen vasket på vanlig måte, men sjåføren engstet seg for det synet som sannsynligvis ville åpenbare seg i bussen. Sjåføren samlet filler i kontrollrommet, stålsatte seg og gikk inn i bussen. Sjåførområdet var rene syndefloden. Setet var ikke bare litt vått, det lå en stor innsjø i det. Vinduene var fulle av dråper, karmene var fulle av små fjorder. Billettmaskina var våt, dashbordet og alle knappene også. Ruteplanene som lå så vakkert stablet i små hyller var nå redusert til klatter av hvit og grønn papirdeig.

Sjåføren stod et lite øyeblikk skrekkslagen av synet, før den møysommelige prosessen ble startet med å tørke. Det tok sin tid, og da fillene var søkkvåte, var det tørkepapir som måtte brukes. Sjåføren fikk tatt det verste. Eller, det vil si, det gjorde vedkommende ikke. For det var setet som var verst, og det skulle det jo sittes i. Sjåføren fant tre store frakker i kontrollrommet som ble brukt til setetrekk. Deretter ble bussen kjørt ut av vaskehallen og parkert i et spedt håp om at setet ville tørke i hvert fall bittegrann i løpet av pausa.

La oss gjøre resten av historien kort. Setet tørket ikke noe videre, det ble plastikktrekk å sitte på resten av dagen, og alle de fuktige frakkene ble diskré hengt tilbake på knaggene sine. Sjåføren ble ikke direkte våt, men det var klamt og ikke særlig behagelig. Dessuten streiket billettmaskina, den måtte byttes ut og hele instrumentpanelet dugget, slik at resten av dagen var vital informasjon, som for eksempel hvor fort bussen kjørte, usynlig.

I følge skiftplanen skulle sjåføren ha pause mens en kollega skulle til nabobyen med den drukna bussen, og sjåføren hadde ikke samvittighet til å late som om alt var i orden. Så selv om det egentlig var ganske pinlig å innrømme det, ble det en prat på sjåførrommet:

Sjåfør: «Eh… Jeg tror kanskje du skal sende av sted en annen buss i stedet for 45, for den er ganske våt i setet.»
Bilsjefen: «Åh, har du vasket den med vinduet oppe?»
Sjåfør: «Gid det var så vel, jeg vasket den med døra oppe.»

Det ble ikke sagt noe mer med en gang, men det kom et synkront brøl av latter fra de andre kollegaene som satt i pauserommet.

Updated: 13. februar 2015 — 15:29

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme