Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

I vaskehallen

07I et busselskap brukte sjåførene å spyle gulvene innvendig i bussen med vannslange. En sjåfør kom til vaskehallen en dag og hadde litt dårlig tid, så sjåføren tok like godt med seg vannslangen inn i bussen, lukket dørene og kjørte samtidig den utvendige vaskemaskina. Sjåføren stod og spylte mens vaskebørstene gikk utenfor. Plutselig kviknet vannslangen til og sprelte bortover gulvet som om den skulle være levende. Sjåføren hoppet skrekkslagen tilbake da slangen ålte seg ut av hendene. I et febrilsk lite øyeblikk raste sjåføren igjennom et stort antall mer eller mindre sannsynlige forklaringer på hvordan en vannslange plutselig kan leve sitt eget liv, helt til plutselig årsaken kunne skimtes utenfor bussvinduet. Børstene som surret i vildens sky der ute for å gjøre bussen ren og vakker, hadde rett og slett tatt tak i vannslangen og dradd den med seg på sin ferd bakover langs bussens side. Fremdeles ikke helt ute av forfjamselsen fikk sjåføren kommet seg ut av bussen og stoppet maskinen. Resten av vaskearbeidet ble like godt utført uten å stresse.

Og når man først snakker om vaskemaskiner. Selv om automatiske bussvaskemaskiner i utgangspunktet kan høres ut som en god idé og en lettvinn løsning for å vaske bussen utvendig, kan det likevel noen ganger føre til trøbbel. Denne sjåføren vasket bussen på vanlig måte, men hadde fått parkert bussen på en litt uregelmessig måte. Dette syntes ikke maskinen noe om, og plutselig ble det stans. Sjåføren klarte først ikke helt å lokalisere problemet, men oppdaget etter hvert at den ene børsten hang fast mellom speilet og bussen. Først gjorde sjåføren et forsøk på å reversere børstene ved hjelp av knappepanelet i kontrollrommet. Til ingen nytte, må tilføyes, børstene var fremdeles kilt fast. Sjåføren måtte til slutt, etter en vill og økende desperat eksperimentering med knappepanelet, tilkalle en kollega. Kollegaen satte seg i bussen og med hårfin beregning klarte de å få ordnet opp i problemet ved å flytte bussen og børstene samtidig. Med et lettelsens sukk, avsluttet sjåførene den dagens bussvasking.

En dag hadde en sjåfør vask/fyll som neste punkt på skiftplanen sin. Akkurat i den vaskehallen var det imidlertid ikke bare enkelt. Sjåføren var nemlig bare vikar på dette stasjoneringsstedet og hadde ikke en slik DaVinci-kode som trengtes for å i det hele tatt komme inn i vaskehallen. Man måtte løse en kryptert kode som ledet til en krypt i byens kirke der man måtte finne noen gamle inskripsjoner i stengulvet som ledet videre til katakombene i nabobygda og så videre. Til slutt, hvis man var tapper og hadde masse tålmodighet og litt flaks, fikk man altså åpnet porten til vaskehallen. Sjåføren hadde jo ikke denne Da Vincikoden, så vedkommende måtte rett og slett låse opp døra med nøkkelen sin, åpne porten fra innsida og så gå ut i bussen igjen. Akkurat i det sjåføren fornøyd fikk satt seg i førersetet, lukket porten seg igjen. Da måtte sjåføren tenke kreativt. Sjåføren låste seg inn i døra igjen, satte plankebiten de allerede oppbevarte til dette formålet der inne, foran sensoren på porten og kjørte inn. Sjåføren kjørte visst litt for fort, for da bussen var halvveis inne startet vaskemaskina. Nuvel, bakparten på bussen ble i hvert fall ren. Etter litt mer spennende action fikk sjåføren også fylt AdBlue og diesel, pusset vinduene innvendig, vasket gulvene og kastet søpla. Bussen sa nærmest «pling» da den parkerte ble parkert, sånn som det alltid gjør i tegnefilmer når ting er skinnende rent.

«Vask/fyll» stod det også en annen dag i skiftplanen, da en sjåfør tøffet inn mot byen. Eller, det stod jo for så vidt i skiftplanen hele tida, men det var på vei til byen sjåføren leste det. Bussen var imidlertid allerede ren. Det var diesel på den også, og det var AdBlue. Så sjåføren bare parkerte den. Man trenger ikke å vaske den hver dag om den bare kjører noen få mil om dagen og allerede skinner av renhet. Siste dagen til denne sjåføren på dette skiftet, fant vedkommende ut at det var på tide å vaske den. Denne sjåføren hadde fremdeles ikke fått DaVincikoden til vaskehallen, men hadde derimot fått tilbud om å ringe verkstedsjefen, så kunne han åpne porten for sjåføren med sin DaVincikode. Det er nok mulig han foreslo det som en spøk, men sjåføren syntes det var et gøy og trivelig forslag og testet det ut. Det var vellykket.

En sjåfør på en ny servicebuss hadde vask og fyll på slutten av skiftet. Vaskehallen var også ganske ny og sjåføren måtte ringe vakttelefonen for å spørre om det var vaskeprogrammet for stor eller liten buss som skulle brukes, for servicebussen var en slags mellomting, en hybrid mellom stor og liten buss, mer som en ungdomsbuss. Uansett, sjåføren fikk beskjed om å bruke programmet for stor buss, men siden det etter hvert viste seg at vaskemaskina uansett ikke virket, så måtte bussen vaskes med kost og høytrykksspyler, pliktoppfyllende som sjåføren jo var. Det skal visst ikke alltid være enkelt og greit.

Av og til har man dødtid eller er disponibel i arbeidstida og da kan man risikere å få utdelt et utall busser i ulike størrelser og lengder man skal vaske og fylle diesel på. Fra den lille Sprinteren til den lange 15-meteren, kan man i alt ende opp med å vasket en del gulvmeter, fylle noen liter med diesel og pusse noen vinduer med sånne ekle flekker fra folk som har lent et hår med diverse fettete hårprodukter inn mot glassrutene.

Noen ganger kommer det godt med å ha rask reaksjonsevne. En dag skulle en sjåfør vaske buss 17 på vognløp 13, eller var det motsatt? I hvert fall var bussen helt ferdig fylt med diesel og vasket, og det var bare utvendig vask igjen. Sjåføren kjørte inn i vaskehallen, åpnet vinduet og dro i snora for å starte vasken. Avfettinga satte straks i gang og kjørte ubønnhørlig mot det åpne vinduet. Tenninga må være på for å kunne åpne og lukke vinduet, men med en lynrask reaksjonsevne rakk sjåføen å lukke akkurat i samme sekund som selv sjåføren var i ferd med å bli avfettet.

Nye vaskehaller har ofte en del barnesykdommer, og en dag en sjåfør skulle vaske en buss oppdaget vedkommende en ny side ved vaskemaskina. Den mimet. Først gikk avfettinga over bussen, uten å avfette. Så begynte børstene å snurre, uten vann og uten at de kom kjørende mot bussen. Til slutt måtte sjåføren bare gå inn i kontrollrommet og trykke på nødstoppen. Sjåføren eksperimenterte en liten stund for å få den til å virke igjen, men det eneste vedkommende oppnådde var en ny mimelek, så til slutt gav sjåføren opp og kjørte ut. Neste gang sjåføren kjørte forbi vaskehallen, virket imidlertid vaskemaskina igjen.

Av og til når man skal vaske busser kan man bli litt harm, hvis for eksempel noen passasjerer har makulert godteripapir i millionvis av strimler som ligger strødd ut over hele bussen. Til deres fordel måtte sjåføren i en slik buss faktisk innrømme at vedkommende faktisk gjorde liknende aktiviteter selv da sjåføren var liten, men ikke i en buss. Sjåføren klippet, som uskikkelig ungdomsskoleelev, opp mange strimler og strødde de ut over skolegården. Det var kanskje ikke så fryktelig mye bedre. Hadde sjåføren selv tatt skolebuss i sin ungdom, hadde vedkommende kanskje makulert papir der selv.

Når man vasker bussen innvendig kan det være fristende å bare børste alt bøsset fra bussen ut på guvlet i vaskehallen. Verkstedsjefen er imidlertid ikke alltid like fornøyd med den slags, eller for eksempel når det har dysset så mye sand fra gulvmatta ut på vaskehallgulvet han nettopp hadde spylt, og han kan komme til å spørre om sjåføren ikke heller kan drysse det av utenfor neste gang.

Andre ganger har man i pauser instrukser om å vaske vinduene i bussen i en eller annen pause. Noen ganger kan imidlertid dette allerede være gjort, og sjåfører må da bare kaste det ubrukte pussepapiret i søpla. Det føles litt bortkastet. Atter andre ganger kan det i skiftmappa stå at man skal vaske den samme bussen to ganger i løpet av den samme dagen. Det hørtes gjerne litt unødvendig ut, så man lar det ofte være med den ene gangen.

I noen busser har man toaletter, og disse må jo tømmes med jevne mellomrom. Det er jo ikke alltid en like trivelig jobb. Men hva om man bare setter den derre doventilen åpen hele tida, så kan alt «avfall» bare fordeles vakkert på strekningen bussen kjører på? Eller kanskje ikke.

En gammel buss i et firma var alltid så støvete inni, og noen sjåfører begynte å lure på hvorfor. Det viste seg at i skiftplanen stod det kun «dieselfylling», ikke «vask/fyll». Hvem vet hvorfor de hadde droppet vasken, kanskje det var griset som holdt den sammen på det siste?

En sjåfør dro for å fylle diesel og vaske bussen sin. Porten til vaskehallen åpnet seg villig da den hemmelige DaVincikoden ble brukt, som sjåføren endelig hadde fått, og bussen kjørte inn. Denne vaskemaskina måtte man bare kjøre igjennom, og den vasket ikke fronten og baken på bussen, så det måtte sjåførene gjøre selv. Til slutt ble bussen selvsagt skinnende vakker, og sjåføren gikk inn på pauserommet for å slappe av noen få minutter før bussen skulle videre i rute. Sjåførene som allerede hadde pause så spørrende på den nyankommede og lurte på hvorfor i all verden sjåføren var der, det brukte aldri å være noen fra dette skiftet innom på den tida. De (eller sjåføren selv, egentlig) konkluderte med at det må ha vært fordi denne sjåføren var så utrolig effektiv til å vaske at vedkommende ble fortere ferdig enn alle som kjørte dette skiftet, som aldri rakk å komme innom.

Regn og vann fra vaskemaskiner kan i noen tilfeller snike seg inn i bussen. En sjåfør hadde reguleringstid på en togstasjon, fikk en telefon og gikk frem og tilbake i bussen mens vedkommende ventet på minibussen som det skulle korresponderes med. Plutselig oppdaget sjåføren at det var kliss vått på gulvet fra bakdøra og bakover i midtgangen. Det regnet riktignok ute, men det var ikke helt lett å forstå hvorfor det skulle være så vått inni bussen. Sjåføren vendte blikket opp for å lete etter årsaken, og der stod takluka oppe. Sjåføren kjente i setene, de var ikke særlig innbydende å sitte i. Luken ble lukket og alle skoleelevene som kom på bussen på veien tilbake igjen ble advart.

Updated: 13. februar 2015 — 15:28

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme