Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Streik

14Det var på nittitallet i et tradisjonelt rutebusselskap i en liten by. Det fantes hverken Raba eller hva de nå heter disse nye bussene, men det var DAB og Volvo som ihvertfall ikke hadde display med klimasnøstjerner på. Det var gamle busser med hovedstrømkraner på de mest utenkelige steder, kanskje fordi at ingen skulle finne de? De burde nå hatt GPS-koordinater, men noe slikt fantes heller ikke på nittitallet, ihvertfall ikke for de vanlige dødelige. Bussene hadde imidlertid automatgir, selv om skiltplata i toppen hadde ruller man selv måtte skru frem og tilbake med et håndtak som lå gjemt der man åpnet for skiltrullen.

Uansett, på bussparkeringa stod bussene ute på en stor plass som hadde en portal ved innkjørselen, med dieselpumpe der bussene stod i kø for fylling etter endt skift. På nittitallet var sjåførene gjerne medlemmer av Norsk Rutebilarbeiderforbund, og på et eller annet tidspunkt ble det streik. Det ble ganske heftig, og det viste seg at akkurat dette selskapet skulle unngjelde. Det kom en flokk fra Østlandet som skulle hindre at de som ikke var organiserte kapret bussene for likevel å kjøre mens streiken pågikk. En sjåfør var uheldigvis en av disse uorganiserte, for vedkommende var helt ny i jobben.

De nyankomne fra Østlandet lenket seg sammen i skikkelig Alta-stil, og sørget for å stenge veien for de dristigste som prøvde å kjøre forbi. Noen av sjåførene ble smuglet ut bakveien og ut til verkstedet en annen plass i byen, for å finne noen busser som stod der på service. De kjappeste karene fikk kapret de fineste bussene, og da den siste sjåføren forsiktig gikk inn var det bare en slitt, utgammel buss, som var tatt ut av rute for hundre år siden, igjen i lokalet. Den hadde en god gammeldags motorkasse foran, slik man husker det fra gamledager. Verkstedmannen slo unnskyldende og medfølende ut med armene og trakk seg forsiktig tilbake da sjåføren startet opp droget. Etter å ha rørt litt rundt i girgrøtgryta fikk sjåføren etterhvert en liten forståelse av hvordan den fungerte, og ved å bruke begge hendene kom den faktisk i gir. Pliktoppfyllende trillet den nyansatte sjåføren forsiktig inn mot byen for å ta opp passasjerer på en tur.

Nedi bygata var passasjerene, som hadde ventet på utallige avganger uten at det kom noen buss den dagen, storfornøyde da det endelig kom en buss. Sjåføren fylte opp og begynte på prosjektet med å finne riktig gir for avgang. Det skrapte motvillig, men tilslutt var bussen i gang. Etter noen meter ventet andre og tredje gir, men farten sank mens sjåføren rørte i grøten, så det var ikke lett å holde flyten. En mann som gikk av i løpet av ferden kunne ikke holde seg for å si hvor synd han synes på sjåføren som hadde fått denne forferdelige bussen, og det var like før han gav sjåføren en klem. Men alle takket for turen, og sjåføren hadde aldri noen gang siden hatt en slik medfølende gjeng med passasjerer. Streiken tok imidlertid slutt etterhvert, som alle streiker gjør, og etterpå kjørte bussjåførene glade og fornøyde ut og inn igjen fra bussparkeringa med fine og automatgirede busser.

Updated: 13. februar 2015 — 15:14

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme