Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Sommertur og utekonsert

07Ganske nøyaktig klokken ett, en søndag i august, hentet en sjåfør buss nummer 17 til et turoppdrag. Noen kjente artister skulle ha konsert på et lokalt konsertsted og arrangøren hadde bestilt dette busselskapet til å kjøre gratis bussturer til konsertområdet fra et hotell i nærheten. Sjåføren skulle kjøre fra hotellet klokken 14, 15, 16 og 17, og retur fra klokken 20 og så lenge det fremdeles var passasjerer.

Det ble action allerede ved bussgarasjen, for fartsskriveren var særdeles lite samarbeidsvillig. Selv om sjåføren fulgte alle naturlover, endte displayet alltid opp med blinking mellom sånn det skal se ut, og teksten «Kjøring uten kort». Til slutt gav sjåføren opp og bare håpet på det beste. På vei ut til konsertstedet testet sjåføren, til noen barns store fornøyelse, et par ganger de utvendige høyttalerne som disse bussene hadde. Sjåførene hadde flere ganger ledd av disse høyttalerne og lurt på i hvilke situasjoner man egentlig skulle få bruk for dem.

På turoppdrag må man, litt i motsetning til vanlig rutekjøring, improvisere litt i forhold til rutetrasséer og sånn. Sjåføren har aldri kjørt buss inn til dette hotellet før og var litt usikker på hvordan man burde legge opp ruta, men det første forsøket viste seg å fungere veldig bra. Sjåføren kjørte rett og slett rundt hele hotellet, slik at bussen kunne parkere like ved inngangen, omtrent dør mot dør. Siden konserten ikke begynte før klokken seks, så ikke akkurat sjåføren for seg en ekstrem folkemengde, men det var usedvanlig fredelig utenfor hotellet. Da klokken slo to, var det fremdeles bare sjåføren i bussen, som innså at i stedet for kjøring var det plutselig en times uventet pause. Det var jo ikke noe vits å kjøre ut til konsertstedet uten folk. Sjåføren kjørte i stedet ned i sentrum og kjøpte en halvliter med brus og spaserte en tur langs den vakre fjorden i det deilige været.

Da klokken nærmet seg tre, var bussen tilbake ved hotellinngangen. Nå stod det en liten gjeng der, og da de dro av gårde var det cirka tyve personer i bussen. Ute ved konsertområdet stod det opptil flere vakter kledd i gule vester som skulle passe på trafikk og parkering. Det var frendeles få biler der ute, og sjåføren slapp av første ladning konsertpublikum i rundkjøringen ved parkeringsplassen.

Bussen kjørte tilbake til hotellet, og denne gangen begynte folk å strømme på. Klokken fire reiste bussen av sted med en ganske tung buss, med noen ståplasser. Det var 49 sitteplasser og 18 ståplasser i buss 17, og selv om prinsippet «ståplasser» er noe tvilsomt i utgangspunktet, så er det jo lov og folk ville heller stå i bussen enn å stå igjen. Denne gangen var det økende biltrafikk ut mot konsertområdet, og sjåføren funderte på hvordan det skulle bli rett før konserten. For ikke å snakke om rett etterpå, når alle skulle hjem samtidig.

Klokken fem var den ekstreme folkemengden sjåføren tidligere hadde sett for seg, på plass ved hotellet. Det var mange flere enn det var plass til i bussen, så det ble fylt opp til randen og resten fikk beskjed, etter en prat med arrangøren, om at det ble ekstraturer til alle hadde kommet seg ut til konsertområdet. Denne turen gikk mye tregere, siden trafikken, både av gående og kjørende, nå var blitt mye større. Da bussen atter kom tilbake til hotellet, var det plutselig bare fem personer igjen der som ville være med, så den siste turen bar ut med dem. Da bussen kom til bilparkeringen langs veien og parkeringsvaktene som fortvilt prøvde å holde styr på parkeringen, noe de faktisk klarte veldig bra, så ba de sjåføren plukke opp folk som spaserte langs veien. Og nå skjedde noe uventet. Nå fikk sjåføren faktisk bruk for de morsomme og unødvendige, utvendige høyttalerne. «Gratisbuss til konsertområdet, vil dere sitte på?» Helt genialt!

Siste lass med publikummere var levert, og sjåføren parkerte like godt bussen i rundkjøringa, etter å ha fått klarsignal fra vaktene. Sjåføren begynte å bli litt sulten, og spurte vaktene vakkert om det kunne være lov å komme inn på området for å sjekke menyen i matbua, og de gav generøst sjåføren gratis inngang.

Det stod egentlig at returen skulle være klokken åtte, men konserten var jo ikke ferdig enda, så sjåføren måtte pent vente til halv ni. Selv da tok det litt tid å fylle bussen, og ved 67 passasjerer, klokken ni, ble dørene lukket og første lass kjørt tilbake til hotellet. Sjåføren kom selvsagt samtidig med folkemengdene som spaserte til sine parkerte biler, og hornet måtte brukes ganske flittig. Etter lossing av folkemengde nummer 1, dro bussen tilbake for nummer 2. Tre personer som egentlig skulle ha gått av ved de parkerte bilene, ble med tilbake til konsertområdes parkeringsplass. Neste ladning med folk var oppspiste av knott og særdeles innstilt på å være med på tur nummer to. Heldigvis var det plass til alle, og det var svært god stemning i bussen. Det kan jo selvsagt ha en sammenheng med ølet de solgte på konserten.

Da de siste berusede personene hadde gitt sjåføren en klem og hoppet av der de skulle, kjørte sjåføren mot bussgarasjen igjen. Det var mørkt nå og det skulle bli godt med mat. Etter vask og fyll og sånn, tok sjåføren ut sjåførkortet sitt igjen og tok en utskrift. All kjøringen var faktisk registrert, men fartsskriverens klokke var to timer feil. Uansett, ti timer og femten minutter hadde det gått, og sjåføren hadde fått en gratiskonsert på kjøpet. Ikke verst.

Updated: 13. februar 2015 — 15:07

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme