Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Full uniform og slips

14Det er mange fordeler med uniform. Man trenger aldri å fundere på hva man skal gå med og alle sjåførene ser kjekke, pene og rene ut. Men det finnes også bakdeler. For hvis en sjåfør skal prøve å forklare til en kollega hvem han egentlig sikter til, kan det fort bli slik: «Du vet, han derre sjåføren med den svarte buksa, og den hvite skjorta og røde slipset. Han som kjører den store bussen, vet du!»… (Åja, han, ja…)

Det ble nevnt at man aldri trengte å lure på hva man skal gå med, men man kan jo faktisk også i bussbransjens uniformerte tilfelle bli i tvil. Skal man gå med vest eller jakke, eller bare i skjorte? Skal man gå med langermet eller kortermet skjorte? Noen busselskaper sender sjåførene sine på jobb i t-skjorter (joda, bukse også), men de fleste synes det er mye finere med skjorte og slips. Hva med skjørt for kvinnelige sjåfører? Nei, en plass går grensa, mener mange kvinnelige sjåfører, da vil de faktisk heller gå med slips. Det er jo ikke så moro å se ut som en flyvertinne (selv om det faktisk kunne ha vært moro å sett hvordan passasjerene hadde reagert om man hadde vist sånne sikkerhetsrutiner i bussen en gang, sånn som de gjør før alle flyturer). Damer har imidlertid en fordel: de kan gå med kortbukser på varme dager. Mennene kan droppe slipset når heten inntreffer, men det hadde sikkert ikke sett så lekkert ut med buskete legger under uniformen, så det er vel derfor kortbukseluksusen er forbeholdt kvinner. Egentlig skal man gå med svarte sokker til uniformen, men det er fort gjort å glemme seg vekk, og sjåfører med ville farger og mønster på sokkene kan skimtes. Moralen er å kjøpe kun svarte sokker. Det kan også skje at man glemmer å ta på seg riktige sko og tusler på jobb i slippers, eller i verste fall: tøfler.

For de som fremdeles bruker hvite skjorter på jobb, kan det ofte være en utfordring å unngå at den kritthvite, vakre fargen sakte men sikkert glir over i en slags ekkel gulfarge. For de fleste skjorter gjør det etter hvert, med mindre man tar grep når man ser det er nødvendig. Det må sjåførene ofte gjøre med jevne mellomrom, når man innser at favorittbusskjortene begynte å få symptomer på gulhet. Man kan putte de i en bøtte med vann og klorin, med kvadruppel dose av klorin i forhold til det som står på flaska, ellers blir det ikke noe særlig effekt. Det bør stå slik over natta. Én risiko ved denne fremgangsmetoden er det muligens ikke vil være noe igjen av skjortene i det hele tatt etter en slik behandling, men det er først ved skikkelig grep at de blir betydelig hvitere etterpå, og man kan glad og lykkelig gå på jobb igjen, vakkert uniformert.

Når det først snakkes om uniform, så må også slips nevnes. For det første: det er ikke fint når slipset er for kort. Når det bare henger, sånn halvveis nede på magen, nesten som på små unger som bare har sånn knøttsmå slips med strikk rundt halsen. Lag knuten slik at slipsene blir litt lenger, så ser det straks mye bedre ut. Noen slips er så lange at når man lager knute så kommer den tynne, underste slipsbiten til syne på nedsiden. For å få bukt med dette problemet, må de minste sjåførene gjerne legge den dobbelt og feste den med binders. Kvinnelige sjåfører kan forresten dumpe borti også et annet slipsrelatert problem, nemlig slipsnåler. Dersom man har en slipsnål med motiv på, for eksempel en buss, er jo det selvsagt vakkert, men når man tar på seg en dameskjorte med kneppinga på motsatt side, står plutselig bussen på slipsnåla opp-ned. Det kan være lurt å bare finne en annen slipsnål i en slik situasjon, for det er jo litt i overkant blasfemisk å være en bussjåfør som går rundt med en buss opp-ned.

På radiokanalen P4, sommeren 1995 hadde de en konkurranse som het «Sommerens heteste arbeidsplass», og en kvinnelig kollega sendte inn følgende dikt:

Vi er sjåfører på alle slags busser,
i rullende drivhus på veien vi cruiser.
På land og byer vi svetter i,
mens turistene nyter ferie og fri,

Vi frakter folk med sommerklær på,
shortser og skjørt så nette og små,
selv må vi ha uniformen på,
mens svetten renner i bekker små.

Og når vi begynner på jobb klokken tre,
så er det ikke godt å sette seg ned.
For han som fra formiddagskift gikk hjem,
la fem liter svette i setet igjen!

Sola skinner i store ruter,
vi drikker cola mens svetten spruter
Rattet blir seigt som sukkertøykliss,
men sommeren er skjønn, selv uten bris!

Dette diktet slo an, og bussjåføryrket vant altså den tvilsomme tittelen «Sommerens heteste arbeidsplass». I mange selskap kan man droppe slipset på varme dager, men ikke alle firma har det slik. En sjåfør i et slikt firma var så lei av å bruke slips at ledelsen til slutt måtte gi pålegg om å ta det på neste dag, hvis ikke kunne jobben stå i fare. Neste dag hadde sjåføren faktisk slips på. Men slipset var også det eneste vedkommende bar.

Nå har heldigvis de aller fleste bussene klimaanlegg, og varme sommerdager blir dermed ikke like stort problem som før. Uansett er jammen varme og hete sommerdager absolutt til å foretrekke fremfor vinterslaps og kjettingproblemer.

Updated: 13. februar 2015 — 14:59

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme