Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Veiledende og villedende skilttekster

08Bussjåfører har noen stadig tilbakevendende problem, som blir aktuelle gang på gang. Ett av dem er skiltproblematikk, for eksempel det faktum at folk ikke tror på det som står i skiltet. Det står «Indre Bygder» og de spør om bussen skal til byen. Det står «Byen» og de spør om bussen skal til indre bygder. Noen ganger må sjåførene ta seg sammen for å ikke svare sarkastisk.

Bussens skiltkasser er et av sjåførens største hjelpemidler, men mange passasjerer ser ut til å 1) ikke kunne lese skilttekster, 2) ikke tro på skilttekster, eller 3) drite i hva som står der og spørre sjåføren uansett. Når da destinasjonen står med gigantiske lysende bokstaver i skiltet, men folk stopper deg langs veien og likevel spør om du skal til byen eller et annet sted, da kan man jo begynne å lure. Den ene sjåføren var litt lei av den slags, så da dette skjedde atter en gang, stoppet han bussen, satte på håndbrekket og gikk ut for å se demonstrativt i skiltet om det faktisk stod den destionasjonen som passasjeren spurte om. Da det viste seg å stå den faktiske destinasjonen, som han selvsagt visste, gikk sjåføren rundt igjen og sa til passasjeren «Nei, det er visst ikke det som står». Passasjeren ble fornærmet og sa at han skulle klage på denne sjåføren, som snakket så sarkastisk og frekt til passasjerene sine. Sjåføren stakk hendene dypt ned i bukselommene, skjøv uniformslua godt bak i nakken, så nøye på passasjeren og sa: «Det tror jeg ikke noe på, for kan du ikke lese, kan du heller ikke skrive!»

Når det kommer folk bort, som til og med først går frem og ser utforskende på hva som står i skiltet, hvor det står «Byen», for så å spørre sjåføren: «Går du til øya?». Hva skal man egentlig svare da? Man blir liksom litt matt, og mister motet. Enkelte prøver i slike tilfeller aktiv markedsføring for å prøve å selge den turen de egentlig skal på. De forteller for eksempel hvor utrolig flott det er der de skal, hvor fint sola sannsynligvis skinner der og at passasjeren absolutt heller burde vurdere å ta en tur ut dit. Kanskje en dag disse sjåførene får med seg passasjeren likevel, eller kanskje passasjeren bare tror på det som står i skiltet neste gang.

Noen ganger kan det jo faktisk stå feil tekst i skiltet, og kanskje det er det disse livredde passasjerene tenker på når de atter en gang spør om man skal et helt annet sted enn det som lyser i skiltkassa. En sjåfør kom en dag kjørende på en langrute til byen. På et busstopp stod en potensiell passasjer og så litt undrende og forvirret ut. Bussen stoppet og passasjeren lurte på hvor bussen skulle. Sjåføren fortalte at bussen skulle til byen, og spurte hvorfor han lurte på det. Passasjeren kunne fortelle sjåføren at det ikke stod noe stedsnavt i skiltet, bare «Kirkebuss». Sjåføren innså at bussen hadde kjørt med dette siden begynnelsen av turen og skiftet raskt over til riktig ankomststed for å unngå flere undrende passasjerer.

Hvis en sjåfør skulle være i et skøyeraktig humør på jobb en dag, er det mange artige ting man kan gjøre. Man kan for eksempel spille skiltrulett, og se hva slags navn som tilfeldigvis måtte dukke opp. Det er jo selvsagt ikke greit å forvirre potensielle passasjerer på holdeplasser, men la oss si at en buss kjører tom eller med «Kun avstigning». Da skal jo ingen på bussen uansett, og man kan for eksempel sette «Barnehagebuss» i skiltkassa. Når man da kommer frem kan tilfeldige folk på rutebilstasjonen med undring se alle de voksne som uvitende strømmer ut av barnehagebussen. Man kan også få tilsendt undrende blikk om man kjører med «Skibuss» i skiltet midt på sommeren eller den destinasjonen som er lengst vekk når man kjører en liten lokalbuss. Det hadde vært moro å ha valget «Direktetaxus» i skiltkassa. Den taxusen kjører rundt i byen, men ingen kan gå av eller på der. «Direktebuss via Indre Bygder» hadde også vært litt artig. Den kjører selvsagt via Indre Bygder, men ingen kan gå av eller på der. Hvem sier at ikke passasjerer på direktebuss også vil ha litt annerledes utsikt fra vinduet noen ganger? Dessuten hadde det vært gøy å hatt «Helst ingen påstigning», bare for å se hvordan passasjerene ville reagert på et slikt budskap. Det ville jo appellert til folks samvittighet.

Før de elektroniske skiltkassenes tid, fantes det ymse måter å annonsere hvor man skulle på. Alle bussene hadde jo ikke alltid riktig tekster i skiltrullene sine, og da måtte man ofte benytte seg av disse teite papplakatene med stedsnavn på. Det var et styr uten like. For det første fant man aldri skiltet man trengte i bussen. Da måtte man lete i skilthylla, der alle skiltene lå sortert i alfabetisk rekkefølge. Selvsagt var det tomt i den hylla man trengte skilt fra, og da måtte man skrive stedsnavnet på baksiden av et annet skilt. Glad og fornøyd tok man ut et tilfeldig skilt for å skrive på det, men der var det selvsagt allerede skrevet noe på baksiden. Så derfor: ja takk til skiltkasser på alle busser, selv om de i verste fall ser litt dumme ut på for eksempel små Sprintere.

Enkelte har en drøm om å kunne hacke disse skiltkassene en dag. Det kan da ikke være så vanskelig? Det går an å prøve å google «Mobitec software download», også vips, så finner man det riktige programmet. Da kan man programmere noe inn på en USB-minnepenn, og plutselig har man makten til å lage sine egne skilttekster. Ok da, det er ikke sikkert ledelsen hadde satt så enorm pris på det. Men det er i hvert fall en morsom tanke.

Updated: 13. februar 2015 — 14:19

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme