Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Veltebussen

13Ikke alle busser er like gode å kjøre, eller like godt likt blant sjåførene.

En dag var en sjåfør den heldige som hadde fått tildelt en avgang til en tettsted i indre bygder. På tavla stod det at buss 35 skulle brukes, en forholdsvis grei turbuss som var blitt kjøpt inn brukt. Sjåføren var mest glad i automatkasse og var dermed ikke overbegeistret over at denne bussen hadde manuelle gir, men gikk ut med godt mot et lite kvarter før avgang for å gjøre klar bussen.

Da sjåføren fant den rette bussen, ble den startet den opp. Billettmaskina ble logget inn på, bakdøra ble låst opp, riktig tekst ble valgt i skiltet, og skiftmappa og jakka ble henholdsvis lagt bort og hengt opp. Like etter var bussen klar for avgang, og bussen ble satt i revers for å rygge ut fra parkeringen. Men bussen rullet bare noen meter før den hoppet ut av gir. På neste forsøk skjedde det samme. Til slutt hadde bussen kommet så langt bak at rattet kunne vris og den hadde plass til å kjøre fremover igjen, men igjen hoppet den ut av gir. Ingen gir ville samarbeide, og til slutt måtte kontoret kontaktes. Kontorpersonen prøvde å veilede sjåføren gjennom noen nødprosedyrer, men når heller ikke det fungerte foreslo han at heller buss 36 kunne benyttes, søsterskipet. Den var akkurat lik 35, men forhåpentligvis ville girene holde seg på plass i denne.

Etter en rask oppsoping av eiendeler, utlogging av maskina og nøkkelbytting, var sjåføren på plass i søsterskipet. Den startet greit, men hadde litt lite luft. Noen med lange ben hadde tydeligvis nettopp kjørt den, så sjåføren dro opp hendelen under setet for å komme lenger frem. Uten hell. Setet satt helt fast og det fantes ikke snev av sjanse til å rikke det. Igjen måtte kontoret kontaktes, og en kom for å hjelpe. Uten hell.

Sjåføren kunne jo ikke kjøre en buss uten å rekke bort til pedalene, så atter en gang måtte det et bussbytte til. 42 kom seilende inn ved siden av for å parkere, og plutselig var dette bussen som skulle benyttes. Igjen måtte det oppsoping til, utlogging og nøkkelbytting og nå begynte tiden å bli ganske knapp. Det vil si, bussen skulle allerede ha gått fra rutebilstasjonen, og det ville jo ta noen minutter å komme ned dit også.

Da billettmaskina omsider var pålogget igjen, tingene lagt på plass og riktig destinasjon stilt inn i skiltkassa og sånn, begynte turen. Bussen holdt på å velte rundt svingen, eller det føltes i hvert fall sånn. Den bussen som nå ble benyttet, var alltid sånn. At det føles som den holdt på å velte, altså. Veltebussen.

I dette selskapet var det tre slike busser, som svært få av sjåførene hadde sansen for. De ble vel egentlig bygd som noen slags bybusser (selv om det også gikk ubekreftede teorier om at de egentlig var sånne lurebusser man kjøper på lekebutikker), men de ble sendt både opp i bygdene og rundt forbi der det måtte være behov for de. At bussene gikk på typer kjøring de ikke var beregnet for fikk jo frem de dårligste egenskapene i dem, med den påfølgende effekt at sjåførene likte disse bussene enda dårligere. Dersom noen knuste en baklykt eller tok et speil på disse bussene, kunne andre komme med kommentarer av typen: «Dersom du tar knekken på hele bussen, så skal du få en stor blomsterbukett!» En dag stod flere sjåfører og pratet om disse bussene og den ene sjåføren kunne fortelle at ryktene gikk om at selgerne av disse bussene var damer i skjørt, og at ledelsen hadde sett mer på skjørtene enn på bussene da de skrev under kontrakten. Da kom det kort og tørt fra en av de andre sjåførene: «Jeg tror ikke de kan ha hatt skjørt på en gang…!»

Bussen kom omsider ned på rutebilstasjonen, og der stod det en folkemengde og ventet, samt to apotekere som skulle sende med varer opp til de indre bygder. Det var meget fristende for sjåføren å be de sende det med neste buss, men det ble ikke sagt noe. Tre store pakker stod nå og nesten stengte inngangen i bussen. Folk strømmet inn, moste seg mellom pakkene og satte seg, og bussen durte av gårde. Tolv minutter forsinka. Sjåføren var nå varm og klam og prøvde og åpne vinduet. Vinduet satt fast, så det eneste resultatet av strevet med å prøve å dra det opp, ble at alt ble enda varmere. Alle vifter ble satt på i forsøket på å kjøle ned en litt småstressa situasjon.

Siden det var veltebussen som ble benyttet, kunne det ikke kjøres noe særlig fortere enn 60 km/t. Sjåføren ønsket jo ikke at passasjerene skulle tro at bussen holdt på å velte. Ett sted, med en veldig lang slette, kom bussen faktisk opp i hele 70 km/t uten at det føltes ubehagelig. Det føltes imidlertid veldig langt til indre bygder denne dagen, men etter å ha sluppet av en del passasjerer og hentet nye på en av dalens barneskoler, kom ruta omsider til endestasjonen. Pakkene var fremdeles med, sjåføren tenkte at de kunne leveres på veien ned, for da ville det ikke være så mange mennesker som måtte vente. Og ganske riktig, det var kun én passasjer på veien ned, og bussen kom faktisk bare noen få minutter for sent tilbake til utgangspunktet. Pluss at nå hadde omsider alt fått kjølt seg ned litt og plutselig var det behov for å ta på seg jakka igjen.

Moralen i denne historien? Gi aldri opp, for på tredje forsøket går den sannsynligvis. Bussen til indre bygder, altså.

Stort sett er det en fryd og de alle fleste passasjerene er fornøyde, men siden man ikke er helt vant til den nye bussen slapper man kanskje ikke av like mye som vanlig. Enkelte ting kan imidlertid være ekstra moro: rullatordama som triumferende triller inn rullatoren selv og smiler til sjåføren som en treåring som har klart noe helt alene for første gang, og rullestolbrukeren som kunne være med for første gang på servicebussen på en enkel og grei måte.

Selv om knappene kanskje er på litt andre steder enn man er vant til, og man kanskje må lete litt ekstra for å finne ut hvordan man skal låse og åpne bussen og sånn, så kan man på slutten av sitt skift på servicebussen forhåpentligvis parkere bussen fint tilbake på plass, like hel som da man tok den. Et nytt kapittel i servicebussens historie er startet, og servicebussen vil fortsette å gå, til alle hjulbrukeres store glede.

Updated: 13. februar 2015 — 13:57

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme