Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

En marerittdag på jobb

08Selv om de fleste bussjåfører generelt sett har det greit i sin sjåførjobb, kommer det av og til dager som man kanskje helst kunne vært foruten. For eksempel for denne, en forholdsvis nyansatt sjåfør som nettopp hadde nettopp fullført opplæringsperioden.

Sjåføren var nettopp blitt tilbudt en fast skolekjøring som virket veldig grei, for bussen kunne stå hjemme i tunet mellom turene på formiddag og ettermiddag. Dette virket veldig greit, men i bakgrunnen var det mange sjåfører som ristet febrilsk på på hodet og gjorde sånn halshuggingstegn. Han som delte ut skiftet nevnte, sånn i forbifarten, at noen av elevene av og til kunne være en smule uskikkelige.

Den heftige dagen i denne historien startet med at sjåføren, som alle sjåførene gjør minst én gang i sin karriere, vasket bussen med vinduet oppe slik at hele sjåførområdet var søkkvått. En god start på dagen, altså. Dette føltes såpass pinlig at bussen ble bare kjørt diskret videre uten at noen fikk vite om det. Noen timer senere skulle bussen brukes til skolekjøring, og heldigvis hadde alt tørket opp litt mer innen den tid.

Denne skolebussen var i aller høyeste grad, som sjåføren etter hvert oppdaget, særdeles beryktet for bøllete elever som blant annet brukte å legge hverandre i hattehyllene, kaste mat rundt i bussen, brekke setene, hyle og skrike ting som helst burde være sensurert, slåss med hverandre og det som verre måtte være. De ødela også inventaret i bussen ved å veksle mellom kutting, brenning, tegning, klining av gris på setene og rett og slett skru de ifra hverandre. Mekling og sånn var testet ut, men etter innså sjåføren at det var enklest å bare kjøre mest mulig effektivt, og bli kvitt alle sammen så fort som mulig.

Denne dagen holdt elevene imidlertid på med en helt spesiell aktivitet som krevde ekstra oppmerksomhet til speilet. Det smalt i vinduene, og de holdt helt tydelig på med noe de ikke skulle. Da sjåføren stoppet bussen og med hendene i siden spurte hva som egentlig skjedde, veivet elevene rundt i bussen med en sånn rød laserprikk, og rettet den mot sjåførens panne. De skjøt med softgun. Sjåføren følte seg rimelig maktesløs og bestemte seg for å bare prøve å bli ferdig med turen så fort som mulig for å få av alle elevene.

Alle forstyrrelsene fra elevene skulle dessverre også få sine følger. Spaken for hjelpebrems var blitt brukt, men den hadde ikke blitt returnert helt opp igjen i nullstilling. Da skolebussen nesten var fremme slengte skoleelevene ut noen spydigheter om at det røyk fra bakhjulene. Det var hjelpebremsen som hadde tatt fyr. Elevene strømmet ut av bussen og stilte seg interessert rundt forbi som tilskuere. Brannslukningsapparatet i bussen var festet så godt at det ikke kunne løsnes, men en liten minibuss som også hadde med seg skoleelever, kom forbi like etterpå og kunne låne vekk sitt apparat. Den lille brannen ble slukket uten dramatikk, men bussen måtte hentes med redningsbil mye senere på kvelden, etter en ettermiddag med folk som stod og dirigerte trafikken trygt forbi den strandede bussen.

Etter denne dagen, som bare var en forlengelse av alle de andre ubehagelige dagene på denne skoleruta, følte sjåføren seg ikke særlig lysten på å kjøre denne skolebussen mer, så en annen heldig sjåfør overtok. Den uheldige sjåføren brukte fem år på å ta sjansen på å kjøre samme skolebuss igjen. Da med en ny generasjon elever, også i samme kategori som de gamle, om enn en litt mildere variant. Nå er denne sjåføren en av de som står i bakgrunnen og rister på hodet og gjør sånn halshuggingstegn når andre nye sjåfører står og lurer på om de skal begynne å kjøre denne skolebussen.

Updated: 12. februar 2015 — 20:27

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme