Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

Ulike typer skoleelever

07Mange rutebusselskap har også jevnlig skolekjøring, og tusenvis av sjåfører kjører hver eneste dag utallige av skolebarn rundt på norske veier. Skolebusser er ikke alltid de mest populære bussene å kjøre blant sjåførene. Det kan være mye bråk, rot og uskikkelige barn. Noen sjåfører har det derimot kjempetrivelig på skolekjøring og har blitt bestevenn med sine faste elever.

Noen skoleelever puster lettet ut når de kommer på bussen og endelig får frihet fra foreldrene sine. En skolebussjåfør observerte en dag en elev som tydeligvis hadde blitt tvunget til å ta på en lue før han gikk på skolen. Han så heller misfornøyd ut, og i det øyeblikket han kom ut av morens synsfelt, reiv han lua av og kastet den i setet ved siden av seg. Selvsagt glemte han bort hele lua når han skulle av og sprang ifra lua da han skulle av bussen ved skolen. «Hei!», ropte sjåføren etter eleven, «du glemte lua di!». Eleven snudde seg forfjamset og kunne overbevisende fortelle at det ikke var hans lue. «Men jeg så jo at du hadde den på deg i stad!», sa sjåføren, og eleven innså at han ikke kunne få lurt sjåføren. «Årgh, dritt…!» utbrøt han og grabbet med seg lua. En gylden mulighet til å bli kvitt lua en gang for alle hadde gått i vasken.

Man kan aldri stole på om informasjonen elevene forteller er veiledende eller villedende. En skolebussjåfør var på vei hjem med et knippe elever på en rute han ikke hadde kjørt før. Da sjåføren hadde sluppet av de siste elevene, kunne de informere sjåføren om at her brukte sjåførene alltid å snu for å kjøre tilbake igjen. Sjåføren måtte jo snu et sted, og kikket i den retninga elevene pekte. Ut på et jorde. «De bruker alltid å snu der!» sa elevene nikkende og med stor overbevisning. Jaja, tenkte sjåføren, og begynte å rygge etter å ha sluppet av elevene. På vei ut på jordet, innså sjåføren at han nok hadde overvurdert jordet, eller myra, som han nå skjønte at var en bedre betegnelse, som velegnet snuplass. Hjulene sank lenger og lenger ned i gjørma, og den rene bussen var med ett ikke særlig ren lenger. Bussen måtte ha assistanse for å komme tilbake på farbar vei igjen. Det var siste gangen denne sjåføren blindt hørte på råd fra skoleelevene.

Noen skoleelever finner på sine egne aktiviteter for at bussturen ikke skal bli så ensformig. Sjåføren kjørte en skolebuss der en av elevene hadde funnet ut at det var utrolig gøy å springe ut fordøra og inn igjen bakdøra hver gang sjåføren stoppet for å slippe av noen. Sjåføren prøvde gjentatte ganger å fortelle eleven at dette ikke var greit og at eleven måtte bli sittende i sitt sete til han skulle av. Eleven brydde seg imidlertid ikke om det sjåføren sa og fortsatte enda mer intenst med sine rundturer ved alle mulige stopp. Til slutt ble sjåføren lei av dette, og ved en stopp klarte sjåføren å lukke bakdøra før eleven kom seg inn igjen i bussen. Eleven snudde litt forvirret, og sprang mot fordøra igjen, som ble lukket rett foran ansiktet hans. Sjåføren smilte triumferende ut til eleven og kjørte videre. Sjåføren visste nemlig at eleven skulle av på neste stopp, og sørget for at en klassekamerat tok med seg skolesekken til rundtureleven. Det skal også nevnes at det var siste gangen denne eleven prøvde seg på noe slikt.

Andre skoleelever er villige til å sette sikkerheten på spill for å ha det moro på vei hjem. En aktiv gjeng med skoleelever fant en dag ut at de skulle leke gjemsel i bussen. Alle var ivrig med på denne idéen, og én ble utvalgt til å «stå», mens de andre gjemte seg. Sjåføren ante fred og ingen fare, helt til vedkommende plutselig ble fullstendig blindet. Elevene ville jo ha alle med på å gjemme seg, og hang en jakke over sjåførens hode. Heldigvis kunne sjåføren veien så godt at synet ikke var nødvendig. Neida, jakka ble kastet av i en fei og det ble gjort klart for elevene at kjørende sjåfører ikke kan være med på gjemsel.

Det er ikke alle skoleelever som er trivelig å ha med på bussen. På en skole som ikke finnes lenger, gikk det elever som var fryktet å ha på skolebussen. Hver gang noen sjåfører skulle kjøre skolekjøring der, stålsatte de seg bare, råkjørte dit de skulle og pustet lettet ut da den siste eleven gikk av. En dag på denne ruta satt en ganske ny sjåfør skjelvende og observerte oksebølingen av elever som kom stormende inn. Etter hvert som turen gikk kunne det pustes litt mer lettet ut, da elevene virket ganske rolige og så ut til å være konsentrert om et eller annet helt bakerst i bussen. Det er ikke alltid lurt å glede seg for tidlig, for i neste øyeblikk gikk det opp for sjåføren hva elevene egentlig drev med. De hadde strevd og konsentrert seg for å klare å løsne et sete fra festet sitt, og fått det til. Ved neste anledning, da en medelev skulle stige av bussen, så de sitt snitt til å kaste hele setet ut av døra. Sjåføren torde ikke å gjøre noe annet enn å bare stirre fremover mens konsentrasjonen ble rettet mot det å ikke kjøre i grøfta. Bussen var til slutt tom, og ledelsen i selskapet ble meddelt at sjåføren aller helst, veldig gjerne ville slippe å kjøre denne bussen igjen. Nå er som sagt denne skolen heldigvis lagt ned.

Noen er nye skoleelever, og ikke helt vant til å ta buss. På en skoletur med bussen full av skoleelever, hørte sjåføren plutselig en dag snufsing fra setet bak seg. Det var en liten førsteklassing som gråt sine fortvilte tårer over at han hadde glemt å trykke på stoppeknappen og bussen hadde kjørt forbi busstoppet ved huset hans. Bussen hadde kommet for langt til at eleven kunne gå tilbake, og verken veibredden eller sjåførens tidsplan tillot noen snuoperasjon. Sjåføren og de som satt rundt eleven forsikret ham om at han kunne gå av på veien ned igjen, og han roet seg ned. Eleven fortalte hva han het, og sjåføren ringte til kontoret slik at de kunne gi beskjed til foreldrene. Han kviknet etter hvert til og ble svært pratsom, så sjåføren fikk høre om både husfargen deres og diverse liknende opplysninger. Da de kom ned igjen, stod faren hans glad og ventet på ham. Det er visst ikke bare enkelt med førsteklassinger og nye rutiner. Men det spørs nok ikke om han fulgte litt mer med på holdeplassene på neste tur. Det er godt når alt går bra til slutt.

Noen ganger kan man bli svært gode venner med passasjerene. På en skoletur fra en skole, var det bare med én elev på skolebussen. Hun var svært pratsom, og etter hvert satt sjåføren og gjettet på hva den ene bestemora hennes het. Sjåføren forsøkte med Gerd, Oddbjørg, Olga og Pernille, men alle var feil. Sjåføren trengte en bokstav og eleven fortalte at navnet begynte på M. Det ble ramset opp alle navn sjåføren kunne komme på som begynte på M. Til slutt måtte sjåføren gi opp, og det viste seg at bestemora het «Mormor».

Noen dager er det grått og regnfullt ute og elevene moser seg inn i bussbuene for å få ly mens de venter på bussene. Dersom sjåføren er forholdsvis ny på ruta, kan elevene risikere å bli forbikjørt. En svært regnfull morgenkvist kjørte en sjåfør forbi en bussbu som inneholdt fullt av barn som pakket seg sammen for å søke ly mot regnet. Sjåføren så dermed ikke at det var noen der og kjørte rett forbi. En oppskjørtet passasjer opplyste sjåføren om den skjulte barneflokken og bussen måtte pent stoppe, rygge og lage trafikksyltetøy. Barna var ikke særlig gira på å gå ut i regnet så de stod i bua til bussen hadde rygget helt inntil. Sjåføren fortalte dem at neste gang måtte de komme ut av bussbua så de ikke ble forbikjørt igjen.

En eller annen plass stod en sjåfør og ventet på at klokka skulle bli nok til å dra, og plutselig kom det plutselig et flashback til noen bøllete elever denne sjåføren kjørte for noen år siden. De skjøt med softgun i bussen, og siktet med sånn rød prikk. En sånn prikk føk plutselig rundt på billettmaskina. Sjåføren kikket i speilet og så en elev med et veldig lurt smil. Heldigvis var det bare en laserpeker denne gangen, og den hang heldigvis ikke fast på noe våpen.

En sjåfør skulle en dag få den store fornøyelsen av å kjøre en runde rundt en lokal skolevei med en bøling bråkete skoleelever. De plinget hele tiden, til sjåføren sa at da fikk de heller komme frem og si ifra når de skulle av bussen. I tillegg hylte de og bråkte og byttet plass hver gang bussen stoppet for å slippe av noen. Sjåføren tok mikrofonen og sa: «Kjære elever! Nå har dere misbrukt stoppeknappfunksjonen på det groveste, og den vil ikke lenger virke. Joda, det går an å plinge, men sjåføren vil ikke lenger reagere på det. Fra nå av kommer sjåføren bare til å kjøre uten stopp, med mindre noen kommer frem, kneler ned og sier: «Ærede bussjåfør, kan du vise den nåde og slippe meg av?»». Først ble det helt stille i bussen, og sjåføren kunne skimte noen måpende ansikt i speilet, men det tok ikke så lang tid før bråket tok seg opp igjen. Det ble imidlertid mer behagelig for hver flokk som gikk av, men den verste baksetegjengen skulle dessverre lengst.

Mange steder der bussjåfører stopper når de kjører skolebuss, er det noen som skal ut samtidig som noen skal inn. Da er det alltid en risikosport å åpne bakdøra, for da kommer alltid noen inn den veien, og da får man jo ikke sjekket kort eller fått noen som helst oversikt. Derfor kan det være lurt å enten la være å åpne bakdøra, eller kommandere folk som eventuelt kom inn den veien, frem igjen. Det er juks å gå inn bakdøra.

Noen skoleelever må ha meget dårlig hukommelse, eventuelt har de veldig sterke vaner. For eksempel elevene som vræler «stopp ved det hvite gjerdet/hvite huset/brune bua» og liknende, selv om man utmerket godt visste det etter å ha kjørt dem i årevis. Men men, det er jo bedre at de gir tydelig tegn enn at de bare oppfører seg som saltstøtter, tross alt.

Updated: 12. februar 2015 — 20:26

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme