Den store bussboka

Historier fra bussjåfører

En pendlers hverdag

06Når man jobber som bussjåfør, får man ofte gratis frikort på bussene i eget selskap. Det kan man jo benytte seg av med ujevne mellomrom. Dessuten har jo mange sjåfører selv vært betalende pendler før sine bussjåførkarrierer, så her skal vi ta en bussreise sett fra en passasjers synsvinkel.

Å kjøre grønt heter det så fint. Man sparer miljøet og greier, og det er jo bra. Man kan etter hvert finne ut at det også finnes mange andre fordeler med å være busspassasjer i stedet for privatbilsjåfør. Bompengene, for eksempel, kan man bare suse forbi. Man sparer dessuten drivstoff, unngår slitasje på bilen, trenger ikke å tenke på fotobokser eller om det er ustabilt veidekke, og man slipper avansert og stressende parkeringsproblematikk.

I tillegg er busspassasjertilværelsen med og frigjør tid. Og tid er kostbart, ikke sant? Man kan bruke tiden til annet enn å manøvrere et kjøretøy, følge med på trafikken eller kanskje irritere seg over den saktegående trafikken eller den idiotiske sjåføren i et eller annet kjøretøy i nærheten, som man kanskje gjør dersom man er av den irritable typen.

Når man kommer til bussen er den ferdig oppvarmet, isen er skrapt av rutene og man kan bare sette seg godt til rette og slappe av. Man kan for eksempel høre på musikk, fortrinnsvis i øreformat. Noen har imidlertid musikken på øret innstilt på et så høyt volum at det likevel høres av alle som sitter innen flere seters radius. Dessuten hører jo sjåføren også av og til på radio, en støy som muligens ikke alltid samkjører så bra med din egen private lyd på øret.

Etter en lang dag med handletur, jobb eller skole, eller hva man nå tar bussen hjem fra, kan det være fint å rett og slett bare sitte og stirre ut av vinduet og tenke over livets underfundigheter. Mang et verdensproblem er nok løst i et duvende bussete mens biler og asfalt, trær blomster og landskap fyker forbi.

Dersom man er av den mer snakkesalige typen, også på bussen, kan man alltids finne noen å skravle med. Særlig hvis man er fast pendler vil man jo alltid kjenne igjen noen ansikt etter hvert, i hvert fall sjåførene. Og prater man høyt nok vil store deler av medpassasjerene følge med på samtalen og være med å vurdere detaljene i sine stille sinn. De kan eventuelt prøve å fortrenge samtalen ved hjelp av for eksempel høy musikk på øret.

I enkelte busser henger det en plakat som sier noe i duren «Vis hensyn når du snakker i mobiltelefon på bussen. La telefonsamtalene være korte slik at du ikke forstyrrer sjåføren eller dine medpassasjerer under turen». Noen synes visst likevel at samtalen deres er interessant nok til å offentliggjøre den over en lengre strekning til andre passasjerers store glede/irritasjon.

Noen har med seg mat i bussen, fra enkle ting som epler eller godterier til mer avanserte flereretters varme matretter. Bare litt småkjipt for personen i setet foran dersom vedkommende ikke liker lukten. Eller om han er på slankekur og elsker lukten. Eller for sjåføren dersom en stor prosent av måltidet havner i setet og på gulvet.

På bussen kan man også sove, selv om bussetene ikke akkurat fungerer som helsemadrasser. Men er man av den døsige typen kan man alltids legge hodet inn mot vindusruta og duppe av litt mellom holdeplassene. Dersom man sitter ved siden av noen ukjente kan det være lurt å legge hodetyngden den riktige veien, slik at man ikke våkner opp med hode på skuldra til naboen. Det er også lurt å kanskje sette på en alarm dersom man sover tungt, slik at man unngår å våkne opp på rutas siste stoppeplass.

Søvn på bussen forutsetter selvsagt en viss ro, og er du uheldig å komme på samme buss som den vrælende ungen i trassalderen eller den skravlete duoen som har vært på handletur, så kan det muligens være vanskelig å få blund på øyet. Noen kan imidlertid beroliges av musikk på øret eller rett og slett stenger bråket ute ved hjelp av ørepropper, eller hørselvern i ekstreme tilfeller.

Dersom man vil være effektiv kan man lese bøker eller blader, eller kanskje bruke pc’en på bussen. I hvert fall hvis man er av typen som ikke trenger å holde øynene rettet mot trafikk og vei for å unngå at frokosten eller lunsjen kommer i retur. Når det gjelder pc-bruk, kan det være lurt å ikke ha en for stor pc med på bussen. Hvis du bretter opp en 17 tommers skjerm mellom setene, kan du være sikker på at den krasjer i setet foran og du må sitte i en avansert og unaturlig stilling for i det hele tatt å kunne se hva som foregår på skjermen.

Det er ikke så ofte man er alene på bussen. Nei, man kan treffe mange artige medpassasjerer. Man kan for eksempel treffe på folk som man kan overhøre lærerik fakta av. For eksempel så lærte en fast pendler av en annen, på en av sine bussturer, via den gode og gammeldagse metoden: overhøring av samtaler, at dersom man samler all urin som all verdens folk tisser i løpet av en hel dag, så vil det ta cirka tyve minutter for det å renne gjennom Niagarafossen. Greit å vite.

Man kan også møte folk som gjør uventede ting. For eksempel den kule fyren man pendler sammen med, med hettegenser og mp3-spiller, som plutselig drar frem strikketøyet. Det var et avansert et også, med rundpinne og mønster og greier. Slike får man umiddelbart respekt for.

Rent praktisk finnes det enkelte utfordringer som busspassasjer. For eksempel å finne et ledig sete når du kommer på bussen, og fortløpende vurdere om du bare skal sette deg sammen med noen andre mens du går gjennom midtgangen på vei til baksetet. Ja, noen ganger er bussene ganske fulle og i verste fall må man stå. Det er forresten påbudt å ha sele i bussene nå, men stå det kan man. Forstå det den som kan.

På noen ruter må man kanskje bytte buss, og da er det jo alltid spennende å se om den neste bussen venter hvis den første er for sent ute. Det kan være greit å spørre sjåføren for sikkerhets skyld. Det er også greit bare kunne direktenumrene til alle bussene og ringe selv.

Så, når man sitter der i rushtrafikken eller når bussjåføren strever seg gjennom umulig, norsk vinterlapskausføre, så kan man trygt og godt, varmt og avslappet sitte seg igjennom hele turen og bruke tiden til det man har lyst til, for eksempel å skrive en tekst som denne. Og når man er ferdig med teksten og lukker pc’en og ser ut av vinduet, så er man sannelig fremme.

Updated: 12. februar 2015 — 19:59

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Den store bussboka © 2015 Frontier Theme